Litt arkitektur på veien

Eg må berre dele dette bilete med dåke.

Det er kyrkja i Valen i Kvinnherad. Eg måtte berre ta bilete av den når me var der i går. Er ikkje akkurat slike kyrkjer eg er vane med å sjå, men allikevel et flott bygg meiner eg.

Kva tenkjer dåke?

Prototypen ferdig

Ja då har eg fått laget ferdig prototypen til vesken, og den ble laget av gamle dongeribukser. Eg valgte og dele framsida av veska inn i fire felt, sånn at eg fekk med to baklommer fra ei bukse.

Eg har ikkje brukt symaskinen så mykje etter ungdomsskulen, så var kjekt å prøve seg litt igjen.

Her kjem nokre bilete frå prosessen :

Sett veska samen bit for bit

To gamle baklommer gjorde seg fint som dekor på framsida av veska

Veska på ranga, klar til å sy kant oppe

Fått fletta hanken og festa den

Det ferdige resultatet =) Rakk akkurat å bli ferdig, knakk nåla på symaskina på dei siste centimetrene ;)

Kva synes dåke? Eg synes det var heilt genialt å få noko so lurt utav nokre gamle bukser som var klar for bosset... =)

Skisser til designoppgåva

Etter nokre dagar med sjukdom har eg no endelig fått ned på papiret det eg tenker om veska eg ønsker å lage.

Som dåke ser her har eg lekt meg litt med ideer til korleis botn på veska skal sjå ut, eg fann ut det var i den enden eg måtte byrje. Så etter å ha leikt meg med forskjellige formar falt eg til slutt ned på eit rektangel med måla 30cm x 15cm.
Eg fann og ut at eg måtte ha tre lag i botn for å få den passeleg stiv. Først et lag med gummi, så eit med hardplast og så et med gummi igjen. slik at hardplasten på ein måte verdt liggjande inni ei lomme.

Vidare valgte eg å sjå på korleis eg ville ha sidene på veska

Der og blei det ein del utprøving og tankevirksomhet, men fann til slutt ut at kortsidene blir to trappeser, med målene 15cm x 45 cm x 10 cm x 45 cm. Langsidene vert to kvadrat med måla 30cm x 45 cm. Og øverst på begge langsidene vert det trykk-knappar til å lukke veska med.

Då manglar veska ein hank:

Hanken vil eg lage av gummistrimlar på ca 2 cm bredde som eg flettar. sammen til ei skulderreim, og syr fast i kortsidene.

So fann eg ut at eg trengte litt dekor på veska ellers så var det lett for at den blei keisam, etter på ha grubla litt på ulike design, fann eg ut at resirkuleringssymbolet er jo perfekt. Men om eg skal ha det stort og sentrert eller lite og diskret må eg gruble litt på, også fargen må eg tenke litt på, sånn som det er no står eg mellom grønt, kvitt eller sølv.

Er det nokon som har noko tankar om designen min?

Planen no framover er å lage ein prototype/prøvemodell i vanleg stoff, og med tanke på oppgåva, kjem nok også denne prototypen til å bli laga av gjennbruksmatriale =)

Design oppgaven

Eg har gått å grubla på denne oppgåva no ei drøy veke, og kom fort fram til at eg ikkje ville gjere om på et klesplagg, eg ville helst ikkje jobbe med stoff, siden det nok er det mange velger, og eg føler det kanskje blir for opplagt...
Ganske raskt kom eg inn på ideen om at eg ville lage ei veske. Vesker er noko eg er blitt veldig glad i og som eg "samlar" litt på. Men eg ville ikkje lage den i stoff, ville finne eit materiale som ein kanskje såg på som ubrukelig/boss, noko ein hadde kassert, som eg såg potensialet i og kunne gje nytt liv.
Og her i går når eg var på leiar samling for alle barnehagane i kommunen (eg jobbar som styrar i ein bhg) kom ideen til meg. For det var ei av dei andre styrarane som hadde eit penalhus som var laga av eit sykkeldekk, eller av slangen inni dekket.... Og då fann eg ut at dette var jo genialt, så hvis eg kunne få tak i slangen frå et bildekk/lastebildekk/traktordekk så ville det vere stort nok, og eg ville få ei vanntett veske, noko som jo er heilt genialt. Så no skal eg begynne og skissere no i heljo, so får me forhøyre oss om etter slange frå eit dekk på bilverstadene i veka som kjem. Gleder meg allereie kjempe mykje =)

Broderi

Så har me vore på ny samling, og første dagen gjekk mesteparten av tida med til broderi.
Dette er ein type håndarbeid og kunstform som tiltalar meg. Sjølv om eg ikkje vil skryte på meg at eg er så flink likar eg å sitte med sånt putlearbeid som ein må konsentrere seg om. Og så er det so flott og sjå etterpå kor utrulig fint det blir når ein ser heilheita på arbeidet. For kvart enkelt sting er ikkje så spesielt, men når ein ser det heile saman blir det heilt utrulig.

Eg valgte og fokusere på korssting, og ulike former for det, korleis ein kan variere dei ulike variantane av dette stinget, og kva effekt det gjer.
Her kjem nokre bilete av arbeidet mitt frå samlinga:

Her har eg prøvd meg på hjartet og bokstaven A, med både halve og heile korssting.

 Her har eg og prøvd meg på ulike former for korssting, på den grønne har eg laga først vanlig korssting X, med ein kryss over etterpå +. Dei rosa er halve korssting, på den øverste så varierte eg kva retning stinga gjekk i for kvar linje \ /. Medan på den nederste holdt eg alle i samme rettning \ . På den brune er det vanlege korssting X.

Eksempel på eit broderimønster

Et typisk broderi, eit korsstings broderi med julemottiv.

Utstillingsveggen i klasserommet

Etter å ha vore på samling blei eg enno meir nysgjerrig på kva broderi eigentlig er, sidan eg sjølv har forbundet det mest med korssitng... Derfor har eg leita litt på nettet for å finne ut kva broderi eigentlig er... :


"Broderi er ein handarbeidsteknikk brukt til å dekorera tekstil med der ein lager mønster og bilete med trådsting ved å sy ulike og eventuelt ved å sy inn andre materiale, som perler, paljettar eller stoffbitar. Broderi har ingen annan funksjon enn å pynta stoffet. Det tek lang tid og krev konsentrasjon og erfaring. Likevel har ein brukt det over heile verda for å pynta klede, husgeråd, møbel og tapet."

Fra Wikipedia

BRODERI
broderi, arbeid som utføres med nål og tråd på et underlag, oftest tøy, i dekorativ hensikt. Også selve den broderte gjenstanden kalles broderi. Broderikunsten omfatter en rekke forskjellige sting- og sømteknikker som dels følger bunntøyets tråder (tellesøm), dels broderes fritt, ofte etter et opptegnet mønster (frisøm). Bunntøyet kan dekkes helt eller delvis med sting, av samme eller av ulike typer. Iblant medvirker tøyet som en aktiv del av broderiet ved at tråder trekkes ut, partier klippes bort o.l., f.eks. hardangersøm og engelsk broderi. I applikasjonsbroderi klippes deler av mønsteret ut av et annet tøy som festes til bunntøyet.
Materialene benyttet til broderi har hovedsakelig vært tøy og tråd av naturfibere som lin, bomull, ull og silke. Metalltråd, perler, paljetter o.l. har forekommet, og en del broderier har vært utført på annet enn vevde tøyer, f.eks. på lær og pergament.

Historikk

Tidlig historie

De eldste eksemplene på dekorativ bruk av broderisting i Europa går tilbake til steinalderen. Flere danske bronsealderdrakter (1500–1000 f.Kr.) er utsmykket med enkle, broderte border. Fra samme tid er det bevart broderier med geometriske mønstre i Kina. En mer avansert og mønstermessig rik broderikunst utviklet seg etter hvert i ulike områder. Kinesiske broderier fra 300-tallet f.Kr. prydes av tigere, drager og fugler, greske broderier fra samme tid har livaktige figurfremstillinger, og på tekstiler fra skytiske fyrstegraver i Sibir fra 400-tallet til 100-tallet f.Kr. er dyr og mennesker brodert i ulike sømteknikker.

Middelalderen

Fra senantikken og tidlig middelalder er det bevart mange egyptiske (koptiske) og bysantinske broderier. Den bysantinske broderikunsten med stram linjeføring fikk betydning for hele Europa, men etter hvert ble det utviklet særpregede stilretninger innen broderiet i flere land, som i Italia, Frankrike, Tyskland og England.
I Europa har broderikunsten fra middelalderen av dels vært utøvet av menn og kvinner i profesjonelle verksteder knyttet til hoff, klostre og borgelige miljøer, dels av amatører. De profesjonelle verkstedene fikk sine mønstre fra ulike kilder, iblant leverte malere forbilder til broderiene. Bayeux-teppet, antagelig fra 1070-årene, er et tidlig eksempel på de broderte, figurrike teppene med episk innhold som særlig kjennes nord for Alpene. Det er brodert i leggsøm med mangefarget ullgarn på en bunn av hvitt linstoff, er 0,5 m bredt og mer enn 70 m langt. Det fremstiller Vilhelm Erobrerens hærtog til England i 1066 og kan være bestilt av Vilhelms halvbror, som var biskop av Bayeux, til katedralen der. I Norge er det bevart fragmenter av broderier som minner om Bayeux-teppet, men som dateres til 1200-tallet, bl.a. fra Røn kirke i Valdres.
Det meste som er bevart av middelalderens broderier, er til kirkelig bruk, og har scener fra bibelhistorien, samt helgener, som viktigste motiv. Rene geometriske mønstre forekommer også. Figurbroderiene utviklet seg på 1400-tallet, spesielt i Flandern og Nederlandene, mot en realisme som lå nær tidens malerkunst.

Renessansen

Fra renessansen av ble det stadig vanligere med broderte tekstiler til verdslig bruk, både draktplagg og innredningstekstiler som sengeomheng og møbeltrekk. De trykte mønsterbøkene som begynte å komme ut i første halvdel av 1500-tallet, var opprinnelig ment til bruk for håndverkere, men ble etter hvert også et hjelpemiddel for kvinnene fra velstående miljøer som på den tiden begynte å brodere til seg selv og sin familie. Finere håndarbeid var en av de få beskjeftigelsene som ble akseptert som passende for dem. Renessansens mønsterbøker, flere av dem kom i nyutgaver til langt inn på 1700-tallet, inneholdt dels geometriske tellesømsmotiver, dels fritt tegnede motiver som blomsterranker o.l. Mønstrene kunne broderes både i farger og i hvitt på hvitt. I Italia ble reticellabroderiet utviklet i denne perioden, en uttrekks- og utskårssøm med sydde kniplingsgrunner som fikk stor betydning for folkebroderiene i mange land, bl.a. i Norge (hardangersøm).

1600- og 1700-tallet

Nå ble motiver og broderier fra Kina, India og Den Nære Orient en viktig inspirasjonskilde for europeisk broderikunst. 1600-tallets broderimønstre var ofte dominert av kraftige ranker og alle slags blomstermotiver. Mange broderier ble utført med metalltråd og i relieff. Applikasjonsbroderier og kanvasbroderier, dels med rike figurfremstillinger, var mye brukt. 1700-tallets motedrakter både for kvinner og menn kunne være dekorert med elegante, ofte asymmetriske, blomsterbroderier i lysende farger. Hvitsømsbroderier av ulike typer var populære ved siden av de fargerike broderiene. Mange broderte draktplagg fra denne perioden er bevart i Norge, bl.a. i applikasjonsbroderi. 1700-tallets motepregede blomsterbroderi fikk betydning for broderiet på folkedrakter fra flere norske distrikter.

1800- og 1900-tallet

Mot slutten av 1700-tallet ble broderimønstrene lettere i utformingen, fargene lysere. Etter hvert dukket antikkinspirerte motiver opp, som urner og templer. Utviklingen på 1800-tallet tok en ny retning. I 1804 var de første trykte, fargelagte mønsterark for korssting blitt utgitt i Berlin, og omkring 1830 satte korsstingenes periode inn for alvor. Korsstingsmønstrene, som ble solgt sammen med ullgarn i riktige nyanser, var lette å brodere etter, og realistiske blomster, landskapsscener og figurfremstillinger spredte seg ut over møbeltrekk, gulvtepper, bukseseler, tøfler og mye annet. Gjennom hele århundret var hvitsømsbroderiene, bl.a. tyllbroderi, mye brukt til drakttilbehør som krager og sjal, samt på undertøy.
En maskin til brodering ble oppfunnet 1829 av tyskeren Josua Heilmann (se brodermaskin).
Et flertall av 1800-tallets broderier ble utført av kvinnelige amatører. Det samme var tilfelle på 1900-tallet. Riktignok arbeidet kunstnere i flere land aktivt for å frembringe en ny broderikunst fra 1870-årene av. I Norge tegnet bl.a. Erik Werenskiold og Oluf Wold-Torne mønstre for broderier i begynnelsen av 1900-tallet. Bestrebelsene førte ikke til en virkelig renessanse for broderikunsten, selv om enkelte, som Torvald Moseid, valgte broderi som sin uttrykksmåte. I 1990-årene oppstod det en fornyet interesse for broderi i kunstnerisk sammenheng. Åse Ljones, Inger Johanne Rasmussen, Edith Lundebrekke og Hans Hamid Rasmussen er blant de mange som er opptatt av å utforske broderiets muligheter.

Fra Store Norske Leksikon