Byggning 2 av 5: Bekkjarvik Maritime FUS Barnehage

Bekkjarvik Maritime FUS Barnehage

Byggeår:         2007

Arkitekt:         Stein Jarle Helgeland

Materiell:       Tømmer (BRA: 492 m²)

Byggjestil:      Funksjonalisme

Bruksområde: Næringsbygg, Barnehage med plass til 70 barn

Kort info:

Bygget: Etter den nye barnehagereformen i

Austevoll der kommunen skal slutte å drive

barnehager og heller sleppe til private aktører har det blitt bygd tre private barnehager i regi av FUS, ein i Bekkjarvik på Selbjørn, ein i Makkhamn på Hundvåkøy og ein på Eidsbøen på Huftarøy.

Alle desse bygga er moderne frå grunnmur til skorstein, og byggja direkte for å dekkje alle behov ein har i ein barnehage. Det er brukt materiale for lyddemping i leikeromma, slik at høglytt leik i det eine rommet ikkje skal forstyrre dei som søv i et av dei andre romma.

Byggjestilen: Betegnelsen funksjonalisme som navn på en retning innen moderne arkitektur brukes hovedsakelig i Skandinavia. I engelsk og andre europeiske språk brukes mest betegnelser som modern architecture, modernism eller international style. I skandinaviske språk brukes ordet både om perioden og de tilhørende stiluttrykkene, produkter av en strømning i tiden båret frem av ønsket hos toneangivende arkitekter om å kvitte seg med all unødvendig dekor og gamle stilelementer for å skape noe rent og fundamentalt nytt. Bygningens bruk og konstruksjon skulle uttrykkes i måten den ble formgitt på. Et viktig slagord, opprinnelig formulert i 1896 av den amerikanske arkitekten Louis Sullivan, var «form følger funksjon« («form follows function»). Gjennom forenkling og rendyrking av formen ble funksjonalismen nyskapende. Et funksjonelt uttrykk var pr. definisjon vakkert. Stilen preges av et forenklet formspråk: store flater, rette linjer og geometriske former. Og bak det hele: «Lys, luft og hygiene» – et ekko av angsten fra tidens svøpe, tuberkulosen. Ulike varianter av funksjonalismen har betegnelser som Neue Sachlichkeit, Art Deco, Den internasjonale stil, eller rett og slett modernisme. I dag dekkes hele denne strømningen innen arkitekturen av betegnelsen

moderne.

Stilen slo igjennom i 1920-årene her hjemme og ble populært kalt funkis. Ordet «funkis» er lånt fra svensk (skal ikke uttales «fønkis») og ble en tid regnet for å være vulgært, men brukes i dag vel så mye som begrepet det kommer fra.

Den sveitsisk-franske arkitekten Charles-Edouard Jeanneret, bedre kjent under navnet Le Corbusier (Kråka), ble funksjonalismens fremste målbærer og en av de viktigste årsakene til stilens gjennombrudd. Den aller viktigste årsaken til at det funksjonalistiske prinsippet fikk slik gjennomslagskraft, var de nye mulighetene som byggematerialene stål, stålarmert betong og glass åpnet for arkitektene. De nye mulighetene og den nye bevisstheten utløste en veldig kreativ kraft blant tidens ledende arkitekter.

Wikipedia

Funksjonalismen preget arkitekturen fra 1920-tallet til 1970. Hus skulle være funksjonelle og tidløse, og speile behovene til de som bodde i det. Stål, glass og betong ble viktige byggematerialer.
Mange skoler, rådhus og forretningsbygg er i funkisstil. Funksjonalismen gjorde det mulig å bygge billig.

Treveven